Skriv ut

Medisiner kan utløse ulvehunger

Vanlige medisiner mot alvorlige psykiske lidelser kan gi økt appetitt, kraftig vekt­økning og diabetes. – Jeg synes problemet med vektøkning blant psykisk syke er blitt større de siste årene, sier fagkonsulent Svein Einarsbøl i Asker kommune.

TEKST HANNA HÅNES
FOTO OLA SÆTHER

– Jeg var så sulten at jeg hadde vann i munnen og skalv. «Sulten» er også et altfor mildt begrep. Et ord som kanskje kan beskrive hva jeg kjente, er «ulvehunger». Ved bordet måtte jeg beherske meg slik at jeg ikke kastet meg over maten. I begynnelsen forsto jeg ikke at det var medisinene som var årsaken til ulvehungeren.

Dette forteller Ørjan (40). Han vil helst at vi bare bruker fornavnet hans. Den sterke appetittøkningen kom da han begynte med medikamentet Zyprexa for fire år siden.

De vanligste medisinene mot alvorlige psykiske lidelser kan medføre en stadig sultfølelse og dermed kraftig vektøkning. Noen medisiner gir også økt risiko for type 2 diabetes. Særlig er dette en bivirkning av noen av de nye legemidlene mot psykose, de såkalte atypiske antipsykotiske legemidlene. Denne vektøkningen kommer på toppen av de vanlige livsstilsproblemene som «annenhver nordmann» sliter med. De som har psykiske lidelser, kan derfor få dobbel belastning.

Nå viser ny forskning hva som skjer i hjernen når man bruker midler som inneholder virkestoffene olanzapin og clozapin. Dette gjelder legemidler som Zyprexa, Clozapine og Leponex. De to virkestoffene påvirker hypotalamus, et område i hjernen som regulerer sult og appetitt. Riktignok er forskningen utført på mus, men for slike mekanismer tror forskere at mus og mennesker er nokså like. Forskningen er gjort ved John Hopkins-universitetet i Baltimore, USA. Forskerne sier i en kommentar at det bør utvikles antipsykotika som ikke har denne bivirkningen.

Annerledes sultfølelse
Ørjan sier til Psykisk helse at det er vanskelig å beskrive hvor sterk den enkle «lille» blokkeringen i appetittsentret virket på ham:

– Jeg er friluftsmann og kan gå ni-ti timer i fjellet, for så å være sulten og spise et stort måltid etterpå. Men den sultfølelsen jeg kjenner i slike situasjoner, er ikke i nærheten av den sultfølelsen jeg fikk med legemiddelet Zyprexa. I tillegg fikk jeg ekstra lyst på majones og annen kaloririk mat som jeg ellers ikke spiser.

Han forteller at appetitten også var en belastning på andre måter. Han følte seg aggressiv og frustrert når måltider ble utsatt og ikke servert som planlagt. Dette ble tolket som en del av sykdommen. Han følte også at han måtte bruke energi på å beherske appetitten. I tillegg var vektøkning og atferden ved matbordet noe som påvirket selvbildet.
Vektøkning er ikke bare et problem ved de nye antipsykotiske legemidlene. Også de som har brukt andre typer legemidler, har merket vektøkning.

– Vi hører ofte om vektøkning. Hvem er det som ikke har hørt om dette problemet, sukker Lilly Sofie Haugene i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri.

Sulten om natta
Også Nina Karlsen fikk økt appetitt i forbindelse med behandling. Hun har vært innlagt for psykiske problemer flere ganger, første gang for 13 år siden.

– Jeg merket det særlig da jeg begynte med legemiddelet Tolvon mot angst og depresjon. Da økte matlysta slik at jeg måtte stå opp om natta for å spise, forteller hun. Vekta økte og etter hvert fikk Karlsen type 2 diabetes. Dette er en sykdom som er knyttet til overvekt.

Hun måtte ta insulinsprøyter to ganger daglig for å holde blodsukkeret i sjakk. For to år siden klarte hun å gå ned noen kilo, men så brakk hun beinet og måtte sitte i ro i seks uker. På opptreningssenteret var det mye god mat, men lite aktiviteter. Da økte vekta igjen.

Hjem med «ryggsekk»
Svein Einarsbøl er fritidskonsulent i Asker kommune. Tidligere arbeidet han i mange år ved psykiatriske sykehus.

– Problemet med vektøkning var merkbart også den gang jeg arbeidet på sykehus. Mange reiste hjem med en «ryggsekk» som kunne veie mange kilo. Men de siste årene synes jeg problemet er blitt større, sier han.
Kommunen organiserer turer, golf, innebandy, stavgang, svømming og sosiale samlinger for personer som er innlagt på institusjon og andre som ønsker det.

– Det er ikke nok bare å snakke om helse. Vi må i tillegg legge forholdene til rette. Både sosialt nettverk og fysisk aktivitet er viktig for den psykiske helsen. Gjennom aktivitetstilbudet har man mulighet til å finne likesinnede, og i tillegg en aktivitet som passer. Det skal være enkelt å prøve seg på noe nytt, sier Einarsbøl.

En norsk undersøkelse dokumenterer hvordan situasjonen kan være: Ni av tolv pasienter som brukte medisiner med virkestoffene clozapin og olanzapin hadde kroppsmasseindeks (BMI) på 30 eller mer. Dette tilsvarer minst 12 til 15 kilo overvekt. Også pasienter som brukte andre medikamenter, var ofte overvektige. Bare én av fem hadde normal vekt. Disse resultatene kom fram i en undersøkelse på en langtidsavdeling ved et norsk psykiatrisk sykehus. I tillegg hadde mange for høyt kolesterolnivå og for mye sukker i blodet. De fleste hadde betydelig økt risiko for hjertesykdom og diabetes.

– Selv om noe av årsaken kan være grunnsykdommen, er nok den økte risikoen forårsaket av en kombinasjon av uheldige livsvaner, medikamentbruk og røyking, konkluderer psykiater John Berg og hans kolleger i en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Livsstilskurs og friluftsgruppe
Nina Karlsen bor i Asker kommune. Her har Svein Einarsbøl satt i gang flere tiltak for å aktivisere
brukerne i kommunens psykiatritjeneste. Noen av aktivitetene skjer i samarbeid med Bærum kommune, Sosial- og helsedirektoratet, fylkeskommunen og to legemiddelfirmaer.

Fysisk aktivitet kan bidra både til å holde vektproblemer i sjakk og til at mange kommer seg ut og treffer andre.
Nina Karlsen er kjempefornøyd med aktivitets­tiltakene. De ga henne et ekstra puff da hun også fikk tilbud om livsstilskurs.

– Jeg hadde bestemt meg for at nå ville jeg gjøre noe med vekta. I løpet av ett år har jeg nå gått ned 22 kilo, og jeg føler ikke at det har vært noe slit. Jeg kunne slutte med insulinsprøytene da jeg hadde gått ned 12 eller 13 kilo, da fikk jeg tabletter i stedet, forteller Karlsen.

– Hva er forskjellen på kostholdet ditt før og nå?

– Tidligere spiste jeg verken frokost eller lunsj, men jeg spiste mye om kvelden og natta. Nå spiser jeg lite og ofte, fem-seks faste måltider om dagen. Jeg har aldri følt meg sulten etter at jeg la om kostholdet, men jeg er veldig bevisst på hva jeg putter i munnen.

Karlsen trener to ganger i uka. I tillegg går hun en times rask spasertur hver dag. En gang i uka går hun sammen med friluftsgruppa i kommunen, i tillegg har gruppa ofte andre aktiviteter.

– Noe av det beste er at livsstilsendringene forbedret min psykiske helse. Jeg føler meg mye gladere og har en mer positiv innstilling enn tidligere, sier Karlsen, som føler at hun har fått mer overskudd også til å passe den faste kantinejobben, som er en del av et opplegg med arbeidstrening.

– Trenger man kurs for å gå ned i vekt?

– Alle burde fått tilbud om et livsstilskurs, det er lettere å legge om livsstilen når man er flere sammen, for eksempel er det lettere å trene når du vet at noen venter på deg. I friluftsgruppa møter jeg andre som også har psykiske problemer, sier Karlsen.

Knekkebrød og trening
Også Ørjan klarte å gjøre noe med appetittproblemet. Men han måtte lage sitt eget opplegg.

– Jeg er utdannet biolog og begynte å undersøke hva jeg kunne gjøre for å motvirke vektøkning. Derfor begynte jeg å trene og spise fettfattig mat som knekke­brød uten smør, fisk og rent kjøtt. Vektøkningen ble derfor ikke større enn ti kilo, og noe av dette var nok økt muskelmasse. Hvis jeg ikke hadde satt inn mine egne kostholds- og treningstiltak, vet jeg ikke hvordan det hadde endt, sier han. I dag er han i full jobb og har nå normal appetitt. •

Referanse:
Berg, J m.fl: Lipidbalanse og risiko for hjerte- og karsykdom hos langtidspsykiatriske pasienter. Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Opprettet: 28.03.2007 14:04:56
Sist endret: 28.03.2007 15:18:32