/ Fakta om psykisk helse / Unge og psykisk helse /

Kontakt oss KiD Nettbutikk Bladet Psykisk helse Lenker Nettstedskart In English

Hasjrøyking: Omfattende senskader

– Stadig flere unge mennesker strever med hasjavhengighet og har store problemer med å slutte, sier barnevernspedagog Ellinor Håkerud ved Psykiatrisk ungdomsteam (PUT).

Teskt Kristin Sommerseth 

– Ungdommer som røyker mye hasj, går glipp av en vanlig utvikling. De sitter fast i en passiv tilstand og merker ikke at tiden går. Senere kommer depresjonen og angsten over å ikke få ting til, sier Ellinor Håkerud. Hun arbeider ved PUT på Ullevål, hvor unge mellom 15 og 35 år kan søke hjelp hvis de har rusrelaterte psykiske problemer. Lenge var det snakk om den store partydop-bølgen som resulterte i psykiske lidelser, nå kan man snakke om en hasjbølge med ettervirkninger.

– Liberaliseringsbølgen har lenge hevdet at hasj ikke er skadelig. Men vi ser mange dårlig fungerende ungdommer, og hovedproblemet deres er at de har misbrukt hasj. 

Tenker langsomt
Hasj kan gi kognitive forstyrrelser, som gjør at en ikke klarer å tilegne seg ny kunnskap. Evnen til å analysere og holde fokus blir borte. Hasj får deg til å tenke langsommere. Alt dette kan være forbigående effekter av THC, virkestoffet i hasj. Disse effektene kan gå over når man har holdt opp med å røyke. Verre er den passiviteten hasjen kan ha skapt.

-– Mange har hatt hele sitt sosiale liv knyttet til hasj. Man har trodd at man har hatt det så fint. Så går det opp for deg at det kanskje ikke har vært så mye kontakt med de andre, dere har mest bare sittet der, sier Håkerud. – Da er det tale om både fysisk og psykisk avhengighet. Dette gjelder stort sett ungdommer som har røykt hasj i flere år, gjerne fra de var 15–17 år, og som gradvis har økt forbruket.

Psykiske plager
De som kontakter PUT, opplever at de har fått psykiske plager som følge av rusmisbruk. – Dette kan være ungdommer med skjør tilknytning til pårørende og med manglende tilhørighet i et ungdomsmiljø. Noen av dem har opplevd vold, alkoholmisbruk og overgrep. Mange har i tillegg et dårlig selvbilde og problemer på skolen. For slike sårbare ungdommer kan misbruk av hasj bli et forsøk på å dempe psykiske plager. Men da blir ofte problemene forsterket isteden.

Hun synes det mest alvorlige er at ungdom står på bar bakke når de bestemmer seg for å slutte etter mange års hasjrøyking. – De vet lite om livet og blir vettskremte. Hasjen gjør folk litt mer likegyldige til hverdagslivet, og så må de begynne å forholde seg til virkeligheten igjen. Et annet problem er at hasjrøykere ofte tåler lite motgang. De har vært vant til å røyke vekk problemene sine, og har svært lav frustrasjonstoleranse. Derfor blir det også ekstra vanskelig å slutte, sier Ellinor Håkerud.

Fakta om hasjens effekter 
Hasj kommer fra cannabis-planten, og er plantedeler som er presset til klumper og plater. Det meste av hasjen blir smuglet inn til Norge, og hasj er det mest brukte ulovlige rusmiddelet i Norge. Hasj blir også kalt rev, hamp, joint og tjall. Cannabisplanten består av 420 kjemiske stoffer, hvorav 60 til 80 av dem påvirker psyken. Ett av disse stoffene er THC. Cannabis er fettløselig, noe som gjør at stoffet forblir i kroppen i minst seks uker.

Hasjrøyking har to effekter: 

1. Den akutte rusen: Denne rusen har to faser. Den første fasen varer mellom 15 og 45 minutter etter at du har røykt hasj, og gir følgende utslag:

• Du blir aktiv i tankene og utadrettet

• Du fniser lett, og blir mer pratsom

• Hjerteklapp, svimmelhet, hoste, økt puls, tørr i øyne, munn og svelg.

Den andre fasen er en mer innadvendt tilstand som varer i om lag tre timer. Denne fasen har en rekke psykologiske aspekter:

• Du blir aktiv i tankene, men innadvendt. Du får tallrike assosiasjoner.

• Alt du ser, oppleves sterkere. Farger og lukter blir tydeligere.

• Du får en følelse av ro, avslapning og velvære. Mange kan høre på musikk eller bare ligge og «sløve» i timevis.

  2. Kronisk påvirkning: Dette er en tilstand som vokser frem etter lengre tids regelmessig bruk av hasj, og som en effekt av den mengden THC som er lagret i fettvevet. Den kroniske påvirkningen av hasjrøyking kan beskrives på følgende måte: Den passive tilstanden preger tilværelsen stadig mer. Etter å ha røykt hasj fører den akutte rusen til at du føler deg «normal». Når du har nådd dette stadiet, er du blitt en vanerøyker. Vanerøykeren er ofte ikke bevisst at den passive tilstanden har fått overtaket.

Tall fra forskningsinstituttet NOVA høsten 2005 viste at hasjbruken blant tenåringer er tredoblet de siste årene. På landsbasis har om lag 13 prosent av unge mellom 13 og 19 år røykt hasj, mens i Oslo vil en tredjedel i samme aldersgruppe prøve å røyke hasj før eller senere.

Kilder: Rådgivningsbyrån i narkotikafrågor, Sverige, og «Hasj, om skader og avhengighet», Helge Waal, Rusmiddeldirektoratet, NOVA-undersøkelsen «Ung i Norge» ledet av professor Willy Pedersen.

 

Opprettet: 30.08.2007 10:15:42
Sist endret: 30.08.2007 10:25:24