.gif)
Rådet for psykisk helse skal jobbe med både hvordan samfunnet best kan fremme psykisk helse og hvordan tjenestene kan bli best mulig for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende.
Vi er bekymret for utviklingstrekk i samfunnet som hemmer utviklingen av god psykisk helse. Vi vet at stadig flere opplever ensomhet i en slik grad at det fører til dårligere helse. For Norges om lag 100 000 fattige medfører situasjonen store psykiske belastninger og sosial ekskludering. Mange opplever at forholdet mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor øker, og vi står overfor store utfordringer når det gjelder å skape inkluderende miljøer på alle samfunnsarenaer. Manglende tilhørighet, stigmatisering og diskriminering kan bidra til at flere får en dårlig psykisk helse. Det å ikke få arbeid i et land som roper etter arbeidskraft eller å være fattig tilskuer til all velstanden, fører for mange til en vond opplevelse av skam. Barn og unge utsettes i økende grad for de samme utfordringene og presset som voksne og opplever stress og redsel for ikke å strekke til allerede i tidlige barneår. Økt forekomst av rus og vold, bidrar også til større uttrygghet og dårligere kår for den psykiske helsen for mange.
På tjenestefeltet mener Rådet for psykisk helse at det har skjedd forbedringer på under opptrappingsplanens periode. Vi har sett en nødvendig bevegelse mot mer lokalbasert hjelp, på bekostning av langvarige institusjonsopphold. Brukere og pårørende har fått økt innflytelse og ikke minst har psykisk helse blitt et viktigere helse- og velferdspolitisk tema i løpet av de siste ti årene. Til tross for forbedringer, er Rådet for psykisk helse stadig sterkt bekymret for at hjelpen fortsatt er mangelfull, utilgjengelig, usammenhengende og ofte uten medvirkning for brukere og pårørende. Utviklingen går for sakte, det er motstridende krefter som forhindrer nødvendig endring og det legges fortsatt for stor vekt på reparering fremfor forebygging og det å skape vilkår for god psykisk helse.
Til grunn for målene i denne strategien ligger en samlet vurdering av helse- og velferdspolitikken for psykisk helse. Analysene er samlet i flere rapporter fra Rådet for psykisk helse de senere årene (se referanser nederst på denne siden). Følgende utfordringer mener Rådet for psykisk helse fortsatt er store:
Situasjonen i feltet kan beskrives i form av en del hovedutfordringer. Disse utfordringene henger sammen og påvirker hverandre. Hadde tjenestene endret seg mer som følge av brukernes råd var beslutningshegemoniet i sykehusavdelingene brutt og brukermedvirkningen blitt sterkere, hverdagslivet ville blitt oppgradert og repareringsbestrebelsene nedtonet. Det er sammenhengen mellom utfordringene og løsningene knyttet til det, som gir målene for strategien for perioden fremover.
Referanser: Rådet for psykisk helse (2004): Stykkevis og delt. Om kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid, Rådet for psykisk helse (2004):Verdig liv. Velferd, medvirkning og helhet ved psykiske lidelser, Rådet for psykisk helse (2006): Utdanning til morgondagens praksis. Vidareutdanning i psykisk helsearbeid og spesialiseringar til psykolog og psykiater i lys av utvalde statlege føringar, Rådet for psykisk helse (2007): Psykisk helse i et flerkulturelt samfunn, Rådet for psykisk helse (2008): Med livet som kompetanse.
Opprettet: 02.09.2008 13:24:38
Sist endret: 02.09.2008 13:29:31
Postboks 817 Sentrum, 0104 OSLO | 23 10 38 80 | Generalsekretær: Tove Gundersen | Webkontakt: Steinar Sværen | Vil du annonsere her eller i Psykisk helse?
