.gif)
Rådet for psykisk helse har et todelt hovedmål. Vi vil ha:
1. Et samfunn som bidrar til god psykisk helse, som er inkluderende, hvor alle blir behandlet likeverdig og hvor det er raushet i forhold til ulikhet og mangfold.
2. Et helhetlig tjenesteapparat som møter den enkelte med verdighet og respekt, som setter det enkelte menneske i sentrum og som lar den enkelts erfaringer og opplevelser av livssituasjonen være basis for tiltak og tjenester.
Rådet for psykisk helse skal jobbe med hva som bidrar til å skape en god psykisk helse for alle og med å gi riktig og god hjelp når den psykiske helsen ikke oppleves som god.
Et samfunn som fremmer psykisk helse er nødvendig for selvstendige og verdige liv for alle. Det handler om å skape gode oppvekstvilkår for barna våre, om bekjempelse av fattigdom og å hindre krefter som bidrar til utestengning og diskriminering. Det handler også om å ta på alvor at rus og vold for mange utgjør en stor trussel mot den psykiske helsen.
Rådet for psykisk helse vil arbeide aktivt for at både forebygging av psykiske helseplager og forhold som fremmer god psykisk helse, prioriteres politisk. I dagens folkehelsearbeid er psykisk helse nærmest fraværende. Vi vil arbeide for et oppvekstmiljø – barnehage, skole etc – som setter psykisk helse på dagsorden, og vi vil kreve likeverd mellom den fysiske og den psykiske helsen i alt forebyggende- og helsefremmende arbeid.
Rådet for psykisk helse skal i perioden arbeide for følgende:
Stabile og trygge boliger og boforhold er en forutsetning for å kunne leve et verdig liv. Det er en grunnleggende menneskerett. Rådet for psykisk helse vil jobbe for at retten til et hjem får første prioritet hos politikere. Vi vil arbeide for at fordommer og stigma som hindrer muligheten til å leve i et fellesskap med andre i nærmiljøet, bekjempes. Vi vil slåss for at definisjonen av hva som er et hjem skal ligge hos den enkelte.
Vi lever i et samfunn der velferdsmodellen stadig er under press og hvor forskjellene mellom de som har en trygg økonomi og de som ikke har det, stadig får større konsekvenser. Mange opplever at mangel på penger hindrer dem fra deltakelse og medvirkning. Ikke minst ser vi at mange mennesker med psykiske problemer opplever de økonomiske utfordringene som en av de største hindringene for bedring og deltakelse. Kamp mot fattigdom og for større sosial likhet vil stå sentralt i Rådets arbeid i perioden.
Arbeid og aktivitet er viktig premiss for deltakelse i samfunnet og for mange en forutsetning for muligheten til medvirkning og et verdig liv. Et inkluderende arbeidsliv fremmer psykisk helse og gir den enkelte mulighet til selvrealisering, forutsigbar økonomi og fellesskap. Rådet for psykisk helse vil arbeide mot holdninger som stenger mennesker ute fra arbeidslivet og for fleksible og gode løsninger som åpner for et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv.
Rådet for psykisk helse skal jobbe for å hindre det som skaper dårlig psykisk helse. Det handler ikke minst om å bekjempe tendenser i skole, arbeidsliv og samfunnet for øvrig som bidrar til å stenge noen ute og diskriminere på bakgrunn av kjønn, religion, etnisitet eller funksjonshemming. Rådet for psykisk helse vil arbeide for bedre lovregulering mot diskriminering og tiltak for økt inkludering både i skole, arbeidsliv og samfunnet for øvrig.
Hjelp når du trenger det, der du trenger det, for det du trenger hjelp til og der du selv setter definisjonen, er målet for gode tjenester på brukernes premisser.
Rådet for psykisk helse vil i perioden arbeide for følgende:
En forutsetning for bedre tjenester, er å forskyve makten fra tjenesteytere til tjenestemottakere. Det handler om å gi makt og innflytelse til brukere og pårørende både på system- og individnivå. Det handler også om å anerkjenne erfaringskunnskap som nødvendig i all hjelp. Rådet for psykisk helse vil jobbe for at alle tjenester tar i bruk brukernes kunnskap og at retten til medvirkning blir en realitet.
Tjenester på brukernes premisser handler ikke minst om å gi hjelp der folk skal leve sine liv og med utgangspunkt i det livet som skal leves. Lokalbasert psykisk helsearbeid må være grunnpilaren i all hjelp. Et sentralt virkemiddel kan være å avskaffe de ofte kunstige nivåene for hjelp og sørge for at all hjelp finnes ett sted. Det vil bidra til å redusere konsekvensene av et fragmentert og dårlig samordnet tjenestetilbud.
Det er stor uenighet om hva som er god hjelp på psykisk helsefeltet. Det er ikke minst en strid om hva slags kunnskap som skal gjelde. Det er tradisjon for at noen typer kunnskap er mer gyldig enn andre. Rådet for psykisk helse vil arbeide for at det fremmes et mangfold av kunnskap og forståelser på dette feltet og at særlig kunnskap basert på brukere og pårørendes erfaring gjøres gjeldene. Vi trenger kunnskap om hva som hjelper – og om å kunne leve et liv på egne premisser – og at den fører til endringer i dagens praksis.
Det foretas 8000 – 10 000 tvangsinnleggelser årlig og bruken av mekaniske tvangsmidler øker i tjenestene. Det er en betydelig andel unødvendig tvangsbruk i dag som bidrar til krenkelser, undertrykking og dårlig og mangelfull hjelp. Rådet for psykisk helse vil arbeide for å bekjempe all unødvendig tvangsbruk, kreve endringer i praksis og arbeide for alternativer til tvangsmedisinering og overmedisinering. Det vil blant annet innebære å kreve at steder med høy tvangsbruk reduserer i tråd med steder med lave tvangsrater. Arbeidet for gode lokalbaserte tjenester er et viktig ledd i arbeidet for tidlig hjelp, mindre tvang og økt frivillighet. Vi skal arbeide for sivil innleggelse og for at innleggelser med uniformert politi, politibil, håndjern og fotlenker opphører.
Opprettet: 02.09.2008 13:47:28
Sist endret: 03.09.2008 14:27:58
Postboks 817 Sentrum, 0104 OSLO | 23 10 38 80 | Generalsekretær: Tove Gundersen | Webkontakt: Steinar Sværen | Vil du annonsere her eller i Psykisk helse?
