.gif)
Kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP) går mot slutten. I fire år har vi jobbet systematisk for å få oversikt over hva som skaper god kvalitet i tjenestene til mennesker med psykiske lidelser. Vi har snakket med brukerne, vi har medvirket i tjenesteutvikling, vi har sett på forskningsresultater, og vi har diskutert tjenestetilbudet. Det som nå står klart og tydelig for oss, er sju kjensgjerninger som slår fast hva som er med på å gjøre tjenestene gode.
Kvalitetsutviklingsprosjektet i Rådet for psykisk helse har som mål å bedre kvaliteten i tjenestene for voksne med psykiske lidelser. Brukermedvirkning og sammenheng for brukeren på tvers av ulike tjenester er viktige stikkord. I menyen til venstre på siden finner dere overskrifter der vi har samlet ulik oppslag, omtaler og linker som dreier seg om kvalitet i psykisk helsearbeid og om vårt arbeid med dette.
I rapporten "Bruk av tvang i psykisk helsevern" (Helsetilsynet 4/2006) fikk vi tall for antall tvangsinnlagte fra de ulike helseforetakene. Videre analyser av disse tallene tyder på at institusjonshistorikk kan samvariere med antall tvangsinnlagte per 10 000 innbyggere. Fra områder der det har vært tradisjonsbærende psykiatriske institusjoner er det tendens til at en større andel av befolkningen er tvangsinnlagt.
Her har vi samlet powerpointvedleggene til innlederne fra konferansen «Med livet som kompetanse i Oslo 6. og 7. oktober 2008. Nesten 300 deltakere var samlet til Nordens største konferanse noen gang om brukeransettelser i psykisk helsevern.
Mandag 2. juni møttes ansatte fra helseforetakene i Helse Vest for å diskutere tvungent psykisk helsevern. Rådets innspill til møtet er nå lagt ut på denne siden.
- Psykisk helsevern i Norge ligger høyt i bruk av tvang. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap og en betydelig satsing for å redusere bruken av tvang, sier generalsekretær Bjørn Lydersen i Rådet for psykisk helse i forbindelse med lanseringen av en rapport fra prosjektet «Brukerorienterte alternativer til tvang».
Myten om at brukeransatte ikke kan gjøre en god jobb i psykisk helsefeltet stemmer ikke med virkeligheten, viser rapporten «Med livet som kompetanse» fra Rådet for psykisk helse. Rapporten omhandler erfaringer med brukeransettelser i Norge og resten av verden. Rapporten lanserer erfaringskompetanse som en viktig kompetanse psykisk helsefeltet trenger.
– Alle land i Europa beveger seg mot et mer desentralisert psykisk helsevern. Dette skjer helt i tråd med forskning og erfaring om hva som gir best resultater. Det sier professor Graham Thornicroft ved Kings College i London. Det er en langsiktig trend mot lokalbaserte psykiske helsetjenester i Europa. I fire filmer om psykisk helsehjelp forteller forskjellige fagpersoner litt om hvorfor og hvordan.
SINTEF Helse har nylig levert en delrapport fra prosjektet «Brukerorienterte alternativer til tvang» (BAT) . Rapporten oppsummerer nasjonal og internasjonal litteratur om alternativer til tvang og er et viktig bidrag i arbeidet med å redusere tvangsbruken i psykisk helsevern.
I Kvalitetsutviklingsprosjektet har vi lenge hørt brukere etterlyse brukerstyrte tjenester, for eksempel noe så enkelt som etter eget ønske å kunne komme tilbake til samme døgnpost ved en ny krise. Nytten av dette er nå dokumentert i legetidsskriftet.
Victoria har reist noen steder i Norge på jakt etter gode tjenester, små suksesshistorier. Her kan du se filmen, og utfyllende intervjuer med dem du møter.
Kommunene i Norge er pålagt å gjennomføre brukerundersøkelser, slik at det psykiske helsearbeidet kan innrettes etter lokale behov. Hvordan lage gode brukerundersøkelser som man kan bruke til å forbedre tjenestene? Det finnes mange ulike maler og opplegg for brukerundersøkelser. Kårhild Husom Løken og Stange kommune gjennomførte to ulike ulike opplegg, og har skrevet rapport om hvordan man kan lage brukerundersøkelser som man virkelig kan bruke til å gi bedre hjelp.
Bolig er et grunnleggende behov for alle mennesker. Samlokalisert bolig med bemanning er en sentral del av kommunenes ansvar for mennesker med psykiske lidelser. Bergen kommune har arbeidet lenge og systematisk med å lage gode bofellesskap for mennesker som har hatt alvorlige diagnoser.
Mennesker som har levd med alvorlige diagnoser legger stor vekt på at faktorer i hverdagslivet har stor betydning, ikke bare for å ha det rimelig bra, men også for å kunne komme i en langsiktig bedringsprosess.
Prosjektet satte søkelys på kulturelt og strukturelt betingede forhold som skaper hindringer i samarbeid rundt den enkelte bruker. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten knyttet helt konkret til 7-10 brukere som i en årrekke hadde vært knyttet til 2. linjetjenesten og som skulle flytte inn i egen bolig i bydelen de hørte til. Prosjektets målgruppe var ansatte i 1. og 2. linje som deltok i samarbeidet rundt de brukere som omfattes av prosjektet.
Rådet for psykisk helse har utført en evaluering av videreutdanning psykisk helsearbeid, samt spesialisering til psykolog og psykiater. Blant viktige funn er at utdanningene har et etterslep i forhold til styringssignalene om dagens og framtidens psykiske helsetjenester og at undervisningen i lokalbaserte arbeidsmetoder virker svakere ivaretatt enn andre områder.
Hvordan begrunner ansatte sin praksis, og hva mener de om brukermedvirkning, pårørendes plass, tvang og diagnoser? Diaforsks rapport for Rådet for psykisk helse gir ikke hele svaret, men noen eksempler på svar.
Postboks 817 Sentrum, 0104 OSLO | 23 10 38 80 | Generalsekretær: Tove Gundersen | Webkontakt: Steinar Sværen | Vil du annonsere her eller i Psykisk helse?
