/ Fakta om psykisk helse / Diagnoser / Angst /

KiD Kontakt oss Bestill materiell Bladet Psykisk helse Nettstedskart

Angst

Angst og redsel er naturlige reaksjoner hos alle mennesker. Redsel er nyttige reaksjoner på signaler om fare, som gjør at vi skjerper oss og tilpasser oss pressede situasjoner, når vi utsettes for en utfordring eller en trussel. Angst som psykisk lidelse oppstår når redselen er overdimensjonert, langvarig og kommer uten at det egentlig er fare på ferde. Overdimensjonert eller langvarig redsel for små farer kan bli til en angstlidelse. Det ansees som en lidelse når angsten går utover menneskers daglige funksjon.

Angst og depresjon opptrer ofte sammen. Man kan bli trist av å være redd hele tiden, og det er skremmende å være trist i lengden.

Angst kan forekomme som en del av en annen psykisk lidelse, eller som et frittstående fenomen. Uansett årsak fører angsten ofte til at du fungerer dårligere enn ellers, overfor familie, venner og arbeidskolleger. Kanskje opplever du også at den hindrer livsutfoldelse fordi det er mange ting du ikke tør.

Det finnes god hjelp for angst og depresjon, både ulike former for terapi, selvhjelp, gruppemetoder og medisiner. Angst trenger på ingen måte å være en kronisk lidelse.

Utbredelse
Rundt en fjerdel av befolkningen i Norge vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og 15 prosent i løpet av et år (Kilde: Psykiske lidelser i Norge - et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet 2009).

Symptomer på angst
Angst kan beskrives som en følelse av redsel som du ikke kan kontrollere og som oppstår uten noen åpenbar ytre årsak. Mange får hjertebank, skjelving, pustebesvær eller andre fysiske symptomer. 

Symptomer på angst kan alle ha i perioder, for eksempel en viss frykt eller skepsis til å snakke i store forsamlinger. Men det er først når angsten bærer preg av å være overdimensjonert og preger hverdagen, de gjøremål man har og eget velvære at det vurderes som en psykisk lidelse.

Ulike former for angst
Angstlidelser er en samlebetegnelse på ulike former for angst. De vanligste underkategoriene er:

Generalisert angstlidelse
Dette er en form for angst som kan beskrives som bekymringsangst. Man har irrasjonell og altoppslukende bekymringer for det meste, gjerne hverdagslige ting som barnas ve og vel, egen helse, økonomi osv.

Bekymringene preger tilværelsen, man kan få problemer med å sove og å gjennomføre daglige gjøremål.

Sosial angst
Sosial angst, også kalt sosial fobi, kjennetegnes ved frykt for oppmerksomhet fra andre og redsel for øyekontakt. Man er redd for å dumme seg ut eller bli ydmyket. Det kan være uoverkommelig å snakke høyt på et møte, spise i kantina sammen med kolleger eller gå i selskap. Mange blir sosialt isolert som følge av sosial angst.

Spesifikke fobier
Det er vanlig å være redd for edderkopper, slanger, hunder eller høyder, men for noen tar denne redselen overhånd og former hverdag, tanker og følelser i så stor grad at det blir til en psykisk lidelse. 

Tvangslidelse
Tvangslidelse er tvangstanker og tvangshandlinger eller -ritualer. Det regnes som en angstlidelse, selv om den for eksempel har en egen brukerorganisasjon (Ananke). Tvangstanker er påtrengende tanker, følelser, ideer eller fornemmelser som du ikke klarer å fjerne med egen vilje. Tankene er ofte skremmende, knyttet til død og ulykker, og fremkaller sterk angst hos mange. For å dempe angsten og tankene gjennomfører man handlinger som å sjekke komfyren, vaske hendende gjentatte ganger osv. Gjøres ikke disse handlingene, opplever man at tvangstankene og angsten blir verre. Tvangslidelse forkortes ofte OCD (Obsessive Compulsive Disorder).

Posttraumatisk stresslidelse kan også regnes som en form for angst.

Hvordan få hjelp?
Om du har psykiske helseproblemer, enten du har symptomer på angst eller andre psykiske lidelser, er det først og fremst fastlegen du skal kontakte. Det er fastlegen som setter diagnosen og bidrar til hjelp eller henviser deg videre. Legen gjør sin vurdering på bakgrunn av symptomene pasienten formidler. Det er derfor viktig å tørre være åpen overfor legen og beskrive hvordan man har det.

Mange skammer seg over redselen og bekymringene de har og tror at det er vanskelig å få hjelp. Men det er gode utsikter for bedring.

Fordi en del opplever fysiske symptomer som hjerteklapp og anfall, er det viktig at legen utreder andre mulige sykdommer. For noen kan det være vanskelig å akseptere at angst er forklaringen på fysiske plager, andre ganger kan fysisk sykdom ha blitt oversett. 

Hva hjelper?
Hjelp mot angst består ofte av å prøve å møte det som oppleves som farlig og gradvis lære at det ikke er så farlig likevel.

Det kan være aktuelt både med terapi, enten alene eller i grupper, og medikamenter. Behandlingen kan variere etter type angstlidelse og omfang av problemene. Det finnes ingen fasit, men medisiner alene anbefales vanligvis ikke.

Hjelp kan gis av fastlegen, psykolog eller en spesialist i psykiatri. I kommunen kan det også finnes kurs og grupper innen psykisk helsearbeid som kan gi hjelp og støtte.

Terapi
Det finner mange former for hjelp for angstlidelser. Det kan være ulike former for terapi, med fokus på for eksempel tanker, følelser eller eksponering.

Man kan gå til terapi der man gjennomgår en læringsprosess i arbeidet med å redusere og eventuelt bli kvitt angsten. Gjennom enkle, praktiske øvelser lærer en å kjenne på angsten, stå i den og kjenne at de kroppslige reaksjonene går over.

Har man sosial angst kan man ha nytte av opplegg der man trener på å snakke og omgås andre mennesker.

Eksponeringsterapi ser ut til å fungere godt, også for mange med tvangstanker.

Selvhjelp
En del kan en gjøre selv:

• Sette seg inn i selvhjelpslitteratur. Vi anbefaler for eksempel «Trange rom og åpne plasser» av Torkil Berge og Arne Repål.
• Utsette seg for det man er redd for på egen hånd
• Bli med i en selvhjelpsgruppe gjennom Angstringen

Medisiner
Det finnes flere typer medisiner som demper angst og panikkanfall. En del har god nytte av medisiner i tillegg til samtalebehandling og angsttrening. Effekt og bivirkninger varierer, og ikke alle tåler preparatene.

Av medisiner er antidepressive legemidler vanlig brukte ved behandling av angst. Det kan ta 2-3 uker før virkningen av denne typen medikamenter inntrer. Behandlingen må pågå i noen måneder. Dersom behandlingen avsluttes for tidlig, øker risikoen for tilbakefall.

Hva skyldes angst?
Angst skyldes at redselsreaksjoner settes i gang i situasjoner der vi egentlig ikke ser ut til å ha særlig bruk for den. At dette skjer spesielt lett eller sterkt hos noen kan ha forskjellige slags årsaker. Man kan ha blitt opplært til at mye er farlig, eller selv  ha sett voksne bli utrygge og tatt til seg redselen.

I de første leveårene utvikles i størst grad de områdene i hjernen som blir mest stimulert. Mye utrygghet, smerte eller vold i disse årene kan bidra til at systemer som styrer redsel blir mer stimulert og prioritert i utviklingen, og gi sårbarhet for angstlidelser senere.

I voksen alder kan skremmende hendelser åpne øynene for at livet er utrygt, og slike hendelser kan føre til at man passer seg mere enn det som er godt for en selv på lengre sikt.

Kjente personer med angst
Haddy N'jie fra Queendom (PH 4/2008).
Stig Inge Bjørnebye (fotballspiller/trener)
Per Ståle Lønning (tv-personlighet)
 

Informasjonshefte og faglitteratur om angst
Angst. Informasjonshefte, Rådet for psykisk helse (2004).

Bøker og filmer om angst

Bøker
Vigdis Garbarek har skrevet to bøker med korttekster der hun forteller om egne opplevelser med en gjennomborende angst og etter hvert et nytt liv: Veien til deg selv (dikt, 1992) og Vågestykket (dikt, 1996) 

Filmer
Buddy. Regi: Morten Tyldum (2003)
Elling. Regi: Petter Næss (2001)

Angst i kunsten
Maleren Edvard Munch har skildret angst i sitt berømte bilde Skrik.

Lenker:
Angstringen
Ananke
Helsedirektoratet

 

Opprettet: 03.12.2009 17:13:31
Sist endret: 08.01.2010 13:38:28