- Forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester dekker ikke godt nok behovet for mennesker med psykiske helseproblemer i forhold til det sosialfaglige ansvaret og tilbudet som kommunene har for sine innbyggere. Lovforslaget er bedre egnet til å sikre gode tjenester for eldre, enn å sørge for god hjelp til personer med psykiske helseproblemer som har behov sammensatte tjenester, sier generalsekretær Marianne Røiseland i Rådet for psykisk helse.
I høringsuttalelsen fra Rådet for psykisk helse til lovforslaget påpekes det at det innenfor dagens lovverk er mange kommuner som ikke oppfyller alle plikter og pasientrettigheter. Det er i følge Røiseland en alvorlig svakhet ved det nye forslaget at det er en klar risiko for at kommuners brudd på lovverket kan fortsette uten at det i forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet er foreslått straff eller andre sanksjoner mot kommuner som ikke oppfyller sørge for-ansvaret innenfor psykisk helse.
Rettssikkerhet
Loven skal dekke både psykisk og somatisk helse og sykdom. Men det er ikke presisert noe sted i lovteksten, kun i forarbeidene til loven.
- Departementet foreslår også å fjerne adgangen klageinstansen har hatt etter pasientrettighetsloven til å fatte nytt vedtak. Vi er uenige i det. Dette er et rettssikkerhetsspørsmål som sikrer grunnleggende verdier for kommunens innbyggere, derfor må denne ordningen være slik den er i dag. Avslag på søknader om helse- og sosialtjenester faller dessuten utenfor de prioriterte sakene i rettshjelpsloven. Rådet for psykisk helse mener det er viktig av hensyn til individers rettssikkerhet at ordningen om fri rettshjelp utvides til å omfatte den nye loven om kommunale helse- og sosialtjenester, påpeker Røiseland.
Positiv til helhetslov
Rådet for psykisk helse er positiv til at man med den nye loven får en helhet, der helse- og sosialtjenester ses i sammenheng.
Både ved lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser er det like mye bedring å hente i gode livsvilkår som i god medisinsk hjelp. Den medisinske hjelpen vil også ha økt effekt dersom bruker/pasient opplever gode levekår, tilhørighet og mestring.
- Prinsippet om hjelp på lavest mulig omsorgsnivå er både økonomisk og faglig riktig på psykisk helsefeltet. Men vi er usikre på om kommunene er faglig og økonomisk i stand til å oppfylle målene om tidlig intervensjon og mest mulig psykisk helsehjelp basert i hverdagslivet for den enkelte, sier Marianne Røiseland.
Psykisk helsearbeid i kommunene er ikke lovpålagt i dag. Rådet for psykisk helse mener lovforslaget ikke er tydelig nok for å sikre at alle kommuner har psykisk helsearbeid med godt faglig innhold til både barn, unge og voksne.
- Rådet for psykisk helse mener derfor at psykisk helsearbeid må lovfestes som tjeneste. I tillegg må det komme tydelige forskrifter om hva psykisk helsearbeid skal være i en kommune. Der må hele spekteret beskrives. Myndighetene kan ikke fortsette å styre dette området gjennom veiledere fra Helsedirektoratet, uforpliktende formuleringer i stortingsmeldingen om Opptrappingsplanen og noen linjer i statsbudsjettet. Det er ikke godt nok for å styre en viktig tjeneste til felere hundre tusen mennesker. Vi må klare å få klare og forpliktende føringer for psykisk helsearbeid, sier generalsekretær Marianne Røiseland i Rådet for psykisk helse.
Les hele høringsuttalelsen her
Opprettet: 19.01.2011 12:41:49
Sist endret: 19.01.2011 13:30:28
| Kommentarer til denne artikkelen |
| Relaterte Linker | |
Postboks 817 Sentrum, 0104 OSLO | 23 10 38 80 | Generalsekretær: Tove Gundersen | Webkontakt: Steinar Sværen | Vil du annonsere her eller i Psykisk helse?
