/ Arkiv /

KiD Kontakt oss Bestill materiell Bladet Psykisk helse Nettstedskart

Ungdom må få hjelp med å takle overganger

Ansvaret for at ungdom skal fullføre videregående utdanning er for omfattende og sammensatt til at det kan overlates til skolen alene, hevder to forskere i Dagsavisen 21. mai. De mener at de fleste som slutter på videregående gjør det når de er utenfor skolens rekkevidde, eller av årsaker som skolen ikke kan gjøre noe med på egenhånd. – Skolen vet om de overgangene som kommer, og må ta hovedansvaret for å tette dem. Og skolene må lage et læringsmiljø som også gjør at elever med fysiske eller psykiske utfordringer kan fullføre utdanningsløpet, sier Ivar Austbø i Rådet for psykisk helse.

Da Rådet for psykisk helse i 2011 arrangerte en konferanse om frafall i videregående skole og psykisk helse var også meldingen fra fagfolkene at det må mer oppfølging til i forbindelse med overganger. Helsesøster Edel Bratlie fortalte der at de holder sommeråpent på helsestasjonen for å fange opp ungdommer som trenger hjelp i ferien. 

– Ungdom tar ikke sommerferie fra å være ungdom, og det er mange som, av ulike årsaker, syntes overgangen til videregående skole er vanskelig, sa Edel Bratlie på konferansen. 

– En bedre skolehelsetjeneste i alle kommuner vil være et godt tiltak når det gjelder forebygging av frafall. Ungdom som sliter psykisk må oppleve at det er en lav terskel for å søke hjelp, også i de kritiske overgangene mellom utdanningstrinn, sier Ivar Austbø, rådgiver i Rådet for psykisk helse. 

I Dagsavisen 21. mai stiller Eifred Markussen og Idunn Seland fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) spørsmål om det er behov for mer samarbeid med andre aktører som helsevesen og barnevern. 

– Vi synes det er bra hvis det blir samarbeid med andre aktører så skolen ikke sitter alene med ansvar for sammensatte problemer. Men at flere trekkes inn skal ikke være en sovepute for skolene, de må ta hovedansvaret, sier Austbø.

– Når psykiske problemer oppfattes som skoleeksterne kan man risikere å undervurdere hvor mye skolemiljø og faglig oppfølging spiller inn i utviklingen av psykiske problemer. Mange elever opplever at de ikke blir sett på skolen. Da har skolen en jobb å gjøre med å se dem, påpeker han. 

I kronikken stiller Markussen og Seland spørsmål om hva skolene kan gjøre når eleven har så store psykiske problemer at de ikke kommer på skolen. 

– Det er alltid begrensninger, ressursmessig og i form av kompetanse og mandat, på hva slags problemer skolen kan følge opp. Men skolen må ikke bli for defensiv. På konferansen i november fortalte elever fra Arbeidsinstituttet i Buskerud at læreren kunne komme og hente dem om de ikke kom seg opp av senga og ut om morgenen. Det er oppfølging det, sier Austbø. 

Viktigheten av bedre forebygging understrekes også av en ny rapport fra NTNU, omtalt i Aftenposten 21. mai. Den viser at ungdom som dropper ut av skolen i langt høyere grad blir avhengige av offentlige ytelser enn ungdom som fullfører. Når ungdommene som dropper ut oppgir å ha dårlig helse stiger sannsynligheten ytterligere. 

Forskningsrapporten viser også at psykiske plager som starter som reaksjon på dårlige prestasjoner i skolen, og senere kan føre til marginalisering på vei inn i voksenlivet, rammer tenåringer uavhengig av foreldrenes utdanning og inntekt. 

– Denne undersøkelsen både støtter opp under sammenhenger vi har sett tidligere, og fyller ut bildet av hva som ligger bak når ungdom dropper ut og havner på trygd. Den bekrefter at dette både handler om oppfølging av helseproblemer hos ungdom, og oppfølging av skoleprestasjoner. Det er et sammensatt problem som ikke bare kan skyves på foreldre, skole eller helsevesen, men må tilnærmes i et samarbeid, med elevens behov i sentrum, sier Ivar Austbø i Rådet for psykisk helse.

Opprettet: 22.05.2012 12:21:05
Sist endret: 24.05.2012 09:45:09