/ Arkiv /

KiD Kontakt oss Bestill materiell Bladet Psykisk helse Nettstedskart

Delte erfaringene etter 22. juli med arabiske ungdommer: Det handler om å leve videre!

Terroren som rammet Norge for et år siden har blitt viet stor oppmerksomhet i utlandet. Dette skyldes nok først og fremst omfanget av grusomhetene - drap på så mange uskyldige barn og unge. Men også det uventede og ubegripelige - at en slik ufattelig terrorhandling kunne ramme det lille fredelige Norge. I vår omverden har også det dannet seg et bilde av at vi har håndtert terroren og det som fulgte, traumene, sorgen og også konfrontasjonen med massedrapsmannen, på en uvanlig måte.

Av Tove Gundersen, generalsekretær og Arne Ørum, rådgiver for internasjonalt arbeid

For en måned siden deltok vi på workshop i Amman, Jordan – om Den arabiske våren og fremtidsutsiktene for ungdommen i denne delen av verden. Rådet for psykisk helses samarbeidspartner, libanesiske Arab Resource Collective arrangerte workshopen. På forhånd hadde vi blitt spurt om vi kunne planlegge et norsk innspill til en av sesjonene i workshopen: Hvordan har dere håndtert terroren? Å leve videre etter 22. juli!

Nesten surrealistisk at nordmenn skulle fortelle om erfaringer med hvordan vi har håndtert vold og terror – til et publikum i Midt-Østen. Uvirkelig, men virkelig nok. Vi fikk med oss noen norske ungdommer, blant annet lederen for Oslo AUF, Vegard Grøslie Wennesland, som overlevde Utøya. Den norske psykologen Unni Marie Heltne fra Senter for Krisepsykologi i Bergen var med for å fortelle om støtteopplegget for dem som var berørt av 22/7. De to kunne også snakke om å håndtere traumer om psykisk helse med bakgrunn fra Midt-Østen og forholdene der. Vegard Wennesland som student ved Birzeit-universitetet, ved American University of Beirut og som praktikant ved ambassaden der. Unni Heltne som psykologspesialist med erfaring blant annet fra Vestbredden og Libya.

AUF-lederen fortalte om å overleve Utøya-massakren, om redsel, om sorg og traumer, men han la størst vekt på det å leve videre, å ta tilbake sin egen identitet, og ikke ”bare” forbli en som har overlevd. Han beskrev dette som å gå fra å være offer til å bli en vinner – en som har seiret (”from victim to victor”). Med nær kjennskap til forholdene i flere land i området snakket han også om likheter og ulikheter mellom erfaringene med vold og traumatisering i Midt-Østen og den norske erfaringen med terror 22/7.

- En helt vesentlig ulikhet er at unge i flere land i Midt-Østen blir utsatt for vedvarende eller gjentatt traumatisering, mens vi i Norge sannsynligvis aldri vil gjenoppleve noe slikt som 22/7 igjen, sa Wennesland. En annen vesentlig forskjell som ble fremhevet, er at de ressursene som er tilgjengelige til støtte for dem som er rammet av vold og terror, er ulikt fordelt. Unni Heltnes innlegg om oppfølging etter 22/7 illustrerte også denne ulikheten mht tilgjengelige ressurser, og når det gjelder systematikk og metode. Den norske psykologen var også opptatt av at man må benytte internasjonalt anerkjente metoder og retningslinjer for håndtering av psykisk helse i krig og katastrofer. Dette dreier seg om metoder og veiledning som er relativt lett tilgjengelige, og som ikke nødvendigvis krever et stort og avansert helsevesen.

Hadde de så noe felles – norsk ungdom og ungdommer fra Syria, Tunisia, Libanon, Palestina eller Egypt? Uavhengig av hvordan vi faktisk har vært i stand til å håndtere traumene her hjemme eller ute, uavhengig av behandlingsapparat og oppfølging, ser det ut til å være et viktig fellestrekk i arbeidet med å overkomme traumer etter vold og terror: troen på at det går en vei videre.      

Opprettet: 16.07.2012 13:23:54
Sist endret: 16.07.2012 13:35:57