– Tabu å gå til psykolog

– Man vet ofte ikke hvilken hjelp man kan få. Terskelen for å oppsøke psykolog burde være lavere for skoleelever, sier Kaia Urdahl, som nettopp har gått ut av videregående skole.

Bilde av helsesøster inger Puntervold og skoleelev Kaia Urdahl

Press

– Man skal generelt ha det veldig, veldig bra, sier Kaia Urdahl (t.h.) som sammen med helsesøster Inger Puntervold mener det bør være lettere å få psykologtime for unge.

(Foto: Ola Sæther)

– Alle elever burde få en obligatorisk samtale med psykolog på skolen, sier Kaia Urdahl (19). Hun var nylig innleder på et seminar om psykisk helse i skolen i regi av Diakonhjemmet sykehus og Oslo kommune. Kaia Urdahl har god erfaring med hjelp fra psykolog, fordi skolen hennes er med i et prosjekt med helsesøster og psykolog på skolen hele uken. Men da hun fikk kyssesyken og var borte fra skolen i tre måneder, var det godt å snakke med skolepsykologen for å få motivasjonen tilbake, forteller hun.

«Omtrent dobbelt så mange kommer med psykiske problemer som med fysiske.»

– Uten et slikt lavterskeltilbud hadde jeg ikke oppsøkt psykolog. Derfor er det viktig for elever generelt å ha et slikt tilbud, sier Urdahl.

Likevel var det vanskelig for henne å si til medelever at hun fikk hjelp av skolepsykologen, forteller hun.

– Det er tabu å gå til psykolog blant unge. Man skal generelt ha det veldig, veldig bra.

Borte fra skolen

Kaia Urdahl hadde det også veldig bra. Hun var god på skolen og hun drev aktivt med padling. Hun hadde kvalifisert seg til norgesmesterskapet da hun fikk kyssesyken og ble innlagt på sykehus. Hun var borte fra skolen i tre måneder.

– Jeg sov 19 timer i døgnet og følte at jeg hadde mistet alt. Rådgiveren på skolen rådet meg til å snakke med skolepsykologen, helt uforpliktende. Først da klarte jeg å roe meg ned. Samtalene gjorde meg trygg, det er ikke noe galt å ha det vondt til tider.

Da hun fortalte venner om samtalene, begynte de å fortelle at de ikke hadde det så bra de heller, forteller hun.

– Man vet ofte ikke hvilken hjelp man kan få. Hvis alle hadde en samtale med psykolog, ville man fanget opp personer som kan få psykiske lidelser, sier Urdahl.

Flest med psykiske problemer

Helsesøster Inger Puntervold er med i prosjektet blant osloskolene. Hun har ansvar for 1360 elever.

– Omtrent dobbelt så mange kommer med psykiske problemer som med fysiske, forteller Puntervold.

Ifølge Puntervold oppsøker ungdommene helsesøster mest på grunn av ensomhet, rusproblemer, foreldre med rus- eller psykiske problemer, senskader av mobbing, selvskading og spiseforstyrrelser.

– Ungdom ønsker at helsesøster skal være tilgjengelig hele tiden.

Noen kommer av seg selv, noen blir henvist av lærere. Men noen kommer nesten aldri, og det er gutter.

– Hvis gutter kommer, snakker de ikke om følelser. Det anses som lite mandig å gråte og kjenne på følelsene sine.

Noen ganger ringer foreldre og er bekymret for sønnene sine, forteller Puntervold.

– Man kan ringe, og foreldre kan komme og få råd. Men vi kan ikke sette opp noen time for personer som ikke vil det selv, sier hun.

Inger Puntervold henviser noen videre til barne- og ungdomspsykiatrien, noen til helsestasjon for ungdom.

– Det er viktig at unge får hjelp når det brenner, at det er kort ventetid for time hos psykolog, sier hun. •