– Tristhet er det nye tabuet

– Under overflaten er det en smertefull uro i vår tid, som kommer av skam og redsel for ikke å være bra nok, sier spesialpsykolog Gry Stålsett.

Portrett av Gry Stålsett.

SVÆRT AKTUELT

– Noen tror at skam er noe gammeldags og ekkelt som ikke finnes lenger, sier Gry Stålsett, som sier at skam er underliggende årsak til den kraftige økningen i forekomst av depresjon.

(Foto: Ola Sæther)

Gry Stålsett er spesialpsykolog ved Modum Bad, der hun har arbeidet i over tjue år, og er en av landets fremste eksperter på skam. Hun var initiativtaker til en stor konferanse som Modum Bad arrangerte på Litteraturhuset i september, som het «Skamlidelser – en folkehelseutfordring».

– Det pågår en depresjonsepidemi nå. Depresjon er den nest største årsaken til sykefravær. Epidemien koster samfunnet enorme summer, sier hun.

Når Psykisk helse møter Gry Stålsett til intervju, står hun på farten til å reise til Boston i USA der hun skal holde innlegg på en internasjonal konferanse. Stålsett har vært opptatt av, og studert skam som fenomen, i flere tiår.

– Mange greier ikke sette navn på skamfølelsen, for de vet ikke forskjell på følelser og har ikke språk for følelsene. Det er vår tids analfabetisme, det kalles alexitymi, sier hun.

Skam utløser depresjon

– Hver femte unge søker hjelp for depresjon, men får ofte kun legemidler, enda antidepressiver virker bare på ti prosent av dem som tar dem. Mange opplever ikke skammen som en følelse, men mer som en smerte i kroppen. Skamsmerte er vertikal fra brystbenet og ned i magen.

– Skam er en følelse det er vanskelig å holde fast og dermed sette ord på?

– Ja, skam kan være som et såpestykke, som glir unna. Den fører til at man ønsker å være usynlig, og den er litt usynlig selv også. Skam kan kjennes som et ønske om å synke i jorden. Man vil ikke vise den til omverdenen og trekker seg unna. Skam gjør at man kjenner seg hul. Den kan likne på kjærlighetssorg, sier Gry Stålsett.

Noen ganger kommer skamfølelsen som en skarp smerte.

– Noen tror de har fått hjerteinfarkt. Særlig ved avvisning kan man kjenne skamfølelsen som et sting i kroppen, sier hun.

– Bruk humor

Stålsett har tatt doktorgrad på eksistensiell tilnærming til tilbakevendende depresjoner.

– Mange orker ikke gå i butikken eller hente posten fordi de preges så sterkt av skam. De er redde for å treffe noen de kjenner som spør: «Hvordan går det?» En pasient jeg kjente, foreslo dette svaret: «Jo takk, det går sakte opp og ned.» Kanskje takler man skammen bedre hvis man bruker humor, sier hun.

– Du har hevdet at romantiseringen av individualismen fører til skam?

– Alt skal være så vellykket i dag, og det avler skam. Man skal ha det lille ekstra, som filosofen Axel Honneth sier. Det er ikke lett å være menneske når kravene er så urealistisk høye. Mange stopper ikke opp og spør seg: Vil jeg være en del av dette? Er denne måten å leve på et uttrykk for mine verdier?

Stålsett peker på at menneskene før strevde mer med skyld, mens de nå sliter med skam.

– Før var skam knyttet mer til religion og normer. Nå er det selvopplevelsen. Man føler seg verdiløs. Mange dyktige personer med høy selvtillit har en veldig lav selvfølelse. Man blir sårbar og føler seg misforstått og tenker at ingen bryr seg. Vi blir fanget i oss selv på en negativ måte. Vi blir redde for å være kjedelige. Livet og identiteten skal iscenesettes.

Etter hvert blir man fremmed for seg selv og veldig sårbar for avvisning, sier Stålsett.

«Følelser som ikke er akseptable skyves vekk. Det fører til en enorm ensomhet.»

Hvordan være seg selv

Hun peker på at iscenesettelsen kan føre til at man etter hvert ikke vet helt hvordan man skal kunne være seg selv.

– Mange depresjoner blir utløst av jobbsituasjoner. Kanskje prosjektet du jobbet med, ikke ble den suksessen du hadde håpet. Man føler seg underkjent når man ikke får anerkjennelse.

– Og på fritiden konsumerer man opplevelser, reiser og venner?

– Ja, noen har pekt på at vi i vår tid konsumerer hverandre. Venner kan føle seg brukt og forlatt. Man kan føle at man bare er interessant i et øyeblikk, og at det er et krav at man skal være underholdende hele tiden. I USA sies det at tristhet er det nye tabu. Følelser som ikke er akseptable, skyves vekk. Det fører til en enorm ensomhet og følelse av tomhet. Under ligger det for mange både bitterhet og skam.

Numne følelser

– Når vonde følelser skyves vekk, blir det etter hvert en følelsesmessig nummenhet?

– Ved å ha stor avstand til egne følelser føler man seg ikke ekte. Og man kan oppleve at andre er falske, mens det det blant annet handler om, er at vi ikke blir kjent med vår egen sorg.

Stålsett viser til tre ulike former for sorg.

– Sorgen over det tapte livet, at livet ikke ble som man hadde trodd. Sorgen over det ulevde livet, alle årene som ble borte, for eksempel i misbruk. Og sorgen over det istykkerslåtte livet, der man føler at hjertet er knust og at livet er ødelagt. Noen ganger er denne sorgen knyttet til overgrep og krenkelser. Terapi er dypest sett sorg- og forsoningsarbeid.

Både i sorg og glede

Denne nye usunne skammens innflytelse svekker livskvaliteten.

– Den usunne skammen er den skammen som gjør at vi skammer oss over det menneskelige i oss, ikke den skammen som er sunn som kommer hvis vi går utover egne eller andres grenser.

Vi trenger alle å ha mennesker rundt oss som er med oss i både sorg og glede. Først da kan vi få bukt med redselen for å bli oppfattet som en tragisk person hvis vi viser sårbarhet.

– Hva kan gjøres for å få det til?

– Den enkelte må bli kjent med sine egne følelser, kjenne sin egen skam og eie sårbarheten og følelsene sine. Man må forsone seg med sine egne menneskelige sider, og opp- og nedturene i livet. Det er dypt tragisk for vårt samfunn at det pågår en depresjonsepidemi, og at vi ikke tar tak i dette samfunnsmessig. Det burde vært en stor sak for politikerne, sier Gry Stålsett. •