Bedre helse med mindre forskjeller

Økende sosiale forskjeller gir konsekvenser på sikt, også for helsa. Det blir flere som lever i fattigdom. I følge SSB vokser 92.000 barn opp i familier med vedvarende lavinntekt. Generalsekretær Tove Gundersen skriver om dette i et debattinnlegg som er publisert i flere aviser. 

I Norge lever de fleste gode liv, med tilbud og muligheter som er nokså likt fordelt, og som alle kan benytte seg av. Som samfunn har vi sluppet unna mye av den økonomiske usikkerheten som har rammet andre land, vi har mange som tar høyere utdannelse og mange i arbeid. Likevel øker forskjellene. Det blir større gap mellom de som faller utenfor og de som «får det til». Antallet som lever i fattigdom øker. 92.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt (SSB).  

Denne trenden må vi snu. Vi vet at økende sosiale forskjeller gir store konsekvenser på sikt. Dårligere helse, vanskeligere å komme i arbeid, stor risiko for mer rusbruk og psykisk og fysisk uhelse. Hvem skal ta ansvaret for dette? Tallenes tale er klar. Å etterstrebe et samfunn med økte forskjeller og mer usikkerhet, er ikke oppskriften på god helse. 

Barn som sitter på en benk

Mye henger sammen med helse

Barn som vokser opp i familier med lave inntekter og dårlig helse, har økt risiko for selv å havne der.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Fysisk og psykisk helse henger sammen

Politikerne og de ulike partiene går til valg på en rekke viktige saker. Alt handler om hvordan vi vil ha det i vårt samfunn. Alt henger sammen med alt. Og svært mye henger sammen med helse. Fysisk og psykisk helse henger også sammen. Rådet for psykisk helse ble nylig tatt inn i den norske NCD-alliansen (alliansen mot ikke-smittsomme sykdommer). Denne har til nå bestått av Kreftforeningen, Diabetesforbundet, LHL og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Disse organisasjonene representerer store sykdomsgrupper som berører manges liv og gir store kostnader for samfunnet. Nå er også psykisk helse med – og vi håper at sammenhengene mellom fysisk og psykisk helse vil bli enda tydeligere og enda mer anerkjent. Hvordan vi har det i livene våre påvirker helsa, på alle måter. 

Muligheter for gode liv

Dårlig økonomi, utenforskap og ensomhet kan alle være både konsekvenser av og medvirkende årsaker til kroniske lidelser som forkorter liv og gir dårligere livskvalitet. Vi må se sammenhengene tydeligere, tidligere. Barn som vokser opp i familier med lave inntekter og dårlig helse har økt risiko for selv å havne der. Det gir store, negative ringvirkninger. 

Vi oppfordrer alle, politikere og velgere, til å tenke gjennom hvordan vi skal forholde oss til økte forskjeller framover. Vi i Rådet for psykisk helse har som oppdrag å jobbe for en bedre psykisk helse for alle. Det innebærer at langt flere må få like muligheter til å bli inkludert i gode liv. 

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Innlegget er publisert i flere aviser, her fra Gudbrandsdølen Dagningen, 8. september 2017.