Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere

I et nytt prosjekt, støttet av Extrastiftelsen, samler Rådet for psykisk helse fagfolk, forskere og praktikere som skal bidra til en håndbok for alle som jobber med og møter flyktninger og asylsøkere i sitt arbeid. I et debattinnlegg skriver generalsekretær Tove Gundersen om behovet for mer kunnskap.

De som arbeider med flyktninger og asylsøkere til daglig, står ofte overfor til dels betydelige utfordringer i mellommenneskelig sammenheng. For i møte med mennesker som er traumatisert, eller som på andre måter sliter psykisk, blir mange av oss usikre. En slik usikkerhet blir gjerne større i situasjoner der det også er språklige og kulturelle barrierer, der man kanskje også møter mennesker som har helt andre forestillinger om sykdom, og ikke minst om psykiske lidelser. Slike utfordringer kan svært ofte håndteres med sunn fornuft og klokskap. Men i mange tilfeller er ikke dette tilstrekkelig. De som arbeider på dette området, enten de er ansatte eller frivillige, er ofte godt utdannet, og representerer en stor bredde faglig sett. De er gjerne også ildsjeler med stort engasjement og ønske om å holde seg oppdatert faglig. Likevel kan det ikke forventes at de også skal orientere seg innenfor en ganske omfattende litteratur innenfor akademia og forskning på dette området.

Portrettfoto av ung mann

Konsekvenser

— Kostnadene ved for sen behandling er store, for den enkelte og for samfunnet, skriver Tove Gundersen.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Må ta grep tidligere

En annen utfordring er at vi mangler grunnleggende kartlegging av psykisk helse hos asylsøkere. Det betyr at tidlige tiltak som kunne forebygge alvorlige lidelser, vanskelig kan settes inn. Mange tiltak som handler om forebyggelse, noen ganger bare ved normal mellommenneskelig kontakt, men også tidlig intervensjon og behandling, blir vanskelige å gjennomføre når det mangler basiskunnskap om psykisk helse i mottaksapparatet. Et forskningsprosjekt i regi av en av landets fremste eksperter på flyktningers psykiske helse, professor Sverre Varvin, viser at asylsøkere og flyktninger gjennomgående kommer mange år for sent til behandling. Kostnadene ved dette, på flere nivåer, både for den enkelte, for omgivelsene og for samfunnet, er svært høye og trolig stigende, hvis vi ikke setter i verk tiltak for bl.a. tidlig oppdagelse, kartlegging og forebygging. I en slik sammenheng er opplæring av personell som møter asylsøkerne og flyktningene til daglig, svært viktig.

Praktisk bok

Rådet for psykisk helse har et bokprosjekt, støttet av Extrastiftelsen, som vil bidra til nødvendig kompetanse og kunnskap. Boken som skal lanseres om et drøyt år, skal være en håndbok for alle dem som møter asylsøkere til daglig, men som ikke har fagutdanning innenfor psykisk helse. Målgruppen er altså alle som møter asylsøkere i jobbsammenheng, ansatte i asylmottak og i kommunene, personale som arbeider med ulike tilbud og aktiviteter, i skole- og helsevesen, og etter hvert også med tiltak for inkludering i arbeidslivet. Vi antar at mange fastleger og behandlere i spesialisthelsetjenesten, også mange NAV-ansatte vil ha utbytte av boken. Det samme gjelder saksbehandlere i forvaltningen, og dessuten mange i Politiet som kommer i kontakt med asylsøkerne i jobbsammenheng.

Rådet for psykisk helse ønsker å gjøre det som psykologene kaller tverrkulturell psykologi lettere tilgjengelig. Det er behov for å formidle gode eksempler fra praksis. Forfatterne som skal skrive kapitler om ulike temaer, er akademikere og forskere, men i denne publikasjonen vil også ikke-akademikere med egenerfaring som flyktninger eller asylsøkere, og ansatte med praksiserfaring med asylsøkere fra mottak og kommuner være viktige bidragsytere. For å kartlegge behovet for kompetanseoppbygging på dette fagområdet er det gjennomført en intervjuer og en spørreundersøkelse med ansatte på asylmottak.

Målet er å samle og spre kunnskap. Det gir bedre psykisk helse, både forebygging og bedre behandling.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. 

Innlegget har vært publisert i flere medier, her fra Oppland Arbeiderblad, 29. mars.