Lukk

Stemmene i hodet – et vendepunkt!

– Dokumentarserien Stemmene i hodet, som sendes på NRK i vinter gir et unikt innblikk i psykosens hemmelige verden, som har vært skjult og gjemt bort så alt for lenge. Endelig får vi seere tilgang til hva stemmer er og hva de sier og gjør, og vi kan lære og forstå. Dette skriver generalsekretær Tove Gundersen i et innlegg i Dagsavisen 1. februar 2017. 

Halvparten av befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Det er fortsatt mye kunnskapsløshet og stigmatisering. Akkurat som fysiske plager lever mange gode liv med symptomer som kommer og går. Jo tidligere vi ber om hjelp jo større er sannsynligheten for bedring. Mange blir helt friske, de fleste blir veldig mye bedre. 

For å møte noen med omsorg og god behandling er det behov for kunnskap. NRKs dokumentarserie «Stemmene i hodet» bidrar til et vendepunkt. Vi blir trukket inn i forståelsen av psykose - spekter lidelsen. Gjennom deltakernes åpenhet lærer vi mer om opplevelser og reaksjoner. Åpenhet og kunnskap er viktige kilder til reduksjon av stigma og bryting av tabuer. Endelig et program om stemmehøring. 

Ilustrasjon av et menneske som ser skumle skygger og skikkelser som ikke er virkelige

Hvordan ser stemmene ut?

Dokumentarserien Stemmene i hodet viser hvordan Maria, Ruth Andrea og Benjamin opplever og har opplevd å leve med schizofreni.

(Illustrasjon: Medieoperatørene)

– Stemmene befaler, trøster, skremmer og villeder. De gir store konsekvenser for menneskers daglige liv og påvirker hva vi gjør og hva vi tør. De forstyrrer avgjørelser og fører til ambivalens, usikkerhet og angst. Stemmene fører til ensomhet og sosial isolasjon. Deltakerne viser at det nytter å slippe andre inn på seg, og dele opplevelser og følelser. Det er viktig at hemmeligheter ikke forblir hemmelige. Stemmer er i seg selv så uberegnelige og vanskelig å fange, kontrollere og forstå.

Budskapet er tydelig: Se meg, se helheten, se alt det andre enn det syke. Vi seere får se at musikk, kunst og fysisk aktivitet er gode tiltak. Serien viser at behandlingen som gis på Bergfløtt virker fordi det handler om menneskets egne ressurser og ønsker. Det gir opplevelse av mestring. Dokumentaren viser dette gjennom modige mennesker som byr på seg selv. All ære og respekt til de som tør å dele av psykosens utfordringer.

Serien viser også utfordringer pårørende står i. Livet er ikke lett for noen av de involverte. Pårørende er tydelige, det er sårt å snakke om ting som har skjedd. Samtidig bidrar det til å ta ansvar for noe av det som har vært vanskelig, som faren til Ruth Andrea sier; «det er viktig for meg som pappa å si at jeg tar ansvar for noe av det som har skjedd av ubehaget, fordi det er godt for meg». Vi seere gleder oss som de pårørende gjør over alt som lykkes. Vi sitter igjen og er litt stolte over menneskenes iboende krefter. Fordi det alltid er håp om bedring – alltid. Forutsetninger er tid og gode relasjoner. Folk må få den behandlingen som virker. Menneskers subjektive opplevelse av psykose må tas hensyn til, og det er behov for mer forskning. Rådet for psykisk helse tror serien vil gi mange som jobber i helsetjenesten motivasjon til videre arbeid for verdige liv.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Les innlegget i Dagsavisen 1. februar 2017.

Del på sosiale medier