Lukk

Psykisk helse og levevaner

De fleste sykdommer og helseplager, også psykiske, krever at du deltar i behandlingen av deg selv. Hvordan du lever - sover, spiser og mosjonerer påvirker helsa. Alt dette er viktige bestanddeler i både forebygging og behandling. Du kan gjøre mye selv!

Fysisk aktivitet

Å være i bevegelse jevnlig er bra for kroppen, det vet vi. Det vi kanskje ikke tenker ofte nok på er at aktivitet også er godt for den psykiske helsa. Vi føler oss bedre, lettere til sinns etter en gå-, jogge- eller sykkeltur. Når du er aktiv lager kroppen endorfiner – ofte kalt lykkehormoner. Det spiller ikke så stor rolle hva slags aktivitet du holder på med, så lenge du blir litt varm og gjerne andpusten. Gjør noe du liker, enten det er dansing, svømming eller skigåing. Mulighetene er mange.

Helsedirektoratet anbefaler alle voksne å være minst 30 minutter aktive daglig. Det kan du for eksempel få til ved å gå raskt i et kvarter, snu – og gå raskt i et kvarter tilbake.

Hvordan komme i gang?

Kanskje har du ikke beveget deg noe særlig på en stund, eller du er usikker på hva du kan mestre. Mange kjenner på dørstokkmila eller frykten for å ikke få det til. Du er ikke alene! Mange steder over hele landet finnes det tilbud om ulike aktiviteter som du delta på, enten alene eller sammen med andre. Snakk gjerne med fastlegen din eller andre i ditt nettverk/støtteapparat for å få tips, eller sjekk nettsiden til kommunen der du bor. Mange frivillige organisasjoner har også treningstilbud, enten gratis eller til lav kostnad. Har du en venn eller nabo du kan avtale å gjøre noe sammen med, kan det være en god start. Er du i en behandlingssituasjon for en psykisk helseplage kan treningskontakt eller andre type tilbud være tilgjengelig for deg. Spør fastlegen din!

Hvordan bli mer aktiv?

Her er lenker til informasjon om aktivitetstilbud:

Kosthold

Betyr hva jeg spiser noe for hvordan jeg føler meg, spør du kanskje. Mat kan være noe av det som gir trøst når ting er vanskelig. Og noen unngår mat, eller spiser lite når de har det tungt. Vi reagerer forskjellig. Mat og følelser er ofte knyttet sammen. Vi spiser ikke bare for å spise, men for å feire, kose oss, belønne og trøste oss. Å være bevisst på hva mat gjør med kroppen (og psyken) er lurt. Og det å ha et sunt og godt kosthold som gir deg de næringsstoffene du trenger kan bidra til bedre helse, både psykisk og fysisk.

Tips til et godt kosthold

  • Grønnsaker, bær og frukt er godt for deg.
  • Velg grove kornprodukter.
  • Spis mer fisk og velg rent kjøtt, fremfor farse-/pølseprodukter.
  • Spis mindre blandingsprodukter og ferdigmat, det inneholder ofte mye usunt fett og salt og/eller sukker.
  • Lag mat mest mulig fra bunnen av, da har du full kontroll over hva du får i deg.
  • Bær, usaltede nøtter, mørk sjokolade (minst 70 % kakaoinnhold) er «sunt» snacks.
  • Drikk vann, og unngå brus eller saft med sukker. Husk at ren fruktjuice også inneholder en del sukker.
  • Vær bevisst ditt alkoholforbruk.
  • Planlegg innkjøp og matlaging, det er lettere å spise sunt når du er godt forberedt.
  • Det tar tid å lage nye vaner – ikke gi opp!

Her kan du hente inspirasjon, kunnskap og oppskrifter:

Søvn

«Å komme seg opp om morgenen» er et begrep som kan virke som en rød klut for en som er sykemeldt eller av andre grunner befinner seg utenfor arbeidsliv eller utdanning. Men det ligger noe i det. Å ha gode rutiner for hvordan vi lever livene våre er ikke bare unødvendig «mas».

God søvn, nok søvn, gir krefter – både fysisk og psykisk til å holde oss gående. Har du kommet inn i en dårlig rutine, har du snudd døgnet  – eller sliter du med å få sove om natten, og ender opp med en eller flere lange hvilestunder om dagen? Uansett, det går an å gjøre noe med det, og det lønner seg å ta grep. For som med mat og mosjon, påvirker søvnkvaliteten helsa vår.

Slik får du god søvnrytme

  • Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag
  • Sover du dårlig en natt, ikke ta igjen det tapte, men stå opp til vanlig tid, og legg deg igjen på kvelden som normalt. Du kan ta en ti-tyve minutters blund på ettermiddagen hvis du ikke holder ut
  • Ikke legg deg på helt tom mage, men ikke helt stappmett heller
  • Unngå alkohol, te, kaffe, cola rett før du skal legge deg
  • Har du mye å tenke på, skriv det ned – få det ut av hodet før du skal sove
  • Sov i et mørkt, passe kjølig rom.
  • Ikke bruk mobil/nettbrett/pc på senga. La øynene (og hodet) hvile den siste halvtimen før leggetid.
  • Stå opp når vekkerklokken ringer.
  • Få frisk luft og dagslys i den grad det er mulig hver dag. Det hjelper på søvnrytmen.
  • Snakk med fastlegen eller be om videre utredning hvis du har søvnproblemer, pustevansker (søvnapné, eller lignende).
  • Bruker du medikamenter som påvirker søvnmønsteret, snakk med legen om dosering til andre tider eller eventuelt endring av doser. Men ikke endre dette selv uten å ha vært i kontakt med lege.
  • Unngå sovemedisin/innsovningstabletter. Men – det kan være nødvendig dersom du har gått lenge uten en hel natts søvn.
  • Vær tålmodig og ikke gi opp. Det blir bedre!

Det finnes ulike søvnkurs på nett, her er ett eksempel: Søvnskole